Sånn i ettertid så angrer jeg på at jeg ikke stoppet henne når hun sprang frem å hilste på Inger som går forbi. Hadde vi trent noe annet som hun er tryggere på så trur jeg heller ikke hun hadde valgt å gå bort heller, men når det blir litt lav frekvens fordi at hun ikke helt vet hva hun skal gjøre, så er det enklere å velge forstyrrelsen :-)
Den lave klikkeren man hører er forresten ikke meg. Tone trener med Thea samtidig som Klara er ute, så litt klikking andre plasser og :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar